PARIS

Sommeren 2006 kan deles i to. Jobb og ikke-jobb. Ikke-jobb kan igjen deles i tre. Nå nærmer vi oss brøkregningens kjerne. Disse tre seksdelene er som følger: Paris, London og vandretur langs den Norsk-Russiske Grense. La oss følge matematikken og ta det første først:
Paris
Europa består av én by. Paris. Årlig arrangeres det en fantastisk uke med Paristur, og årlig får jeg lov til å være med som leder på denne. 60 timer buss, 100 eventyr av noen deltagere, 8 dagere mettede av opplevelser, latter, varme, inntrykk, mat, vennskap og en vakkert opplyst by er rammen for årets høydepunkt.
Deltagerene fra år 2004 kan ikke beskrives, deltagerene fra i fjor - 2005 - kan ikke en gang forsøkes å beskrives, men også årets deltagere fortjener noen ord: Dere er så tøffe. Og snille. Og pliktoppfyllende. Takk for at jeg fikk lov å være med å vise dere Paris, bruke en uke sammen med dere og bli kjent med dere!
Ingenting slår Paris. På søndag kveld, etter en deilig dusj der 30 timer busstur renner ned i sluket på dette kontinents mest lugubre ungdomsherberg, å få flanere Champs Ellysées, det er stort. Paris er rett og slett enormt. Seinen som slynger seg gjennom byen, de mange bruene som binder folket sammen (36 for å være nøyaktig), gitarspillet og dansen på elvebreddene kveld etter kveld, MontMarte med SacreCoeur, Notre dame trolsk liggende midt i Seinen, Eiffeltårnet som lager en delig kilende følelse i magen år etter år, båtturen på Seinen, fortausrestaurentene og atter en gang: Champs Ellysées, Europas paradegate i nattesmørket, gjerne letende etter en norsk 16-åring som ikke har møtt til avtalt tid.
Det er kriminelt å sammenligne årets Paristur med turen i 2005. Men likefullt: Takk. Dette er en evig flott tradisjon blitt. Il y a tous que vous voulez!