True crimes
Sommerferien er nesten her. Det mangler så lite som én natt, en frokost og seks timer med eksamen. Så kommer den.
Derav følger noen tanker om hva jeg gjør etter sommerferien, selv om dette føles lenger til enn HamKams neste seier mot Rosenborg på Lerkendal. Jeg har lest mye true crime-bøker i det siste, både i påsken og nå sist: Med Kaldt Blod av Truman Capote. Utrolig spennende.
Men det slår meg: Politiets jobb etter en grusom handlig, etter et drap av bestialsk karakter, er å finne sannheten. Jobben består ikke kun i å finne gjerningsmann eller menn, men å finne sannheten. Hvordan foregikk det, når, hvilken rekkefølge skjedde det, hvilke våpen, hva sa de drepte som sine siste ord, morderens tanker og alt dette.
Et drap gir mange offer. Den drepte selv, pårørende, de engstelige i nabolaget, politiet som legger liv og sjel i arbeidet. Men et av de virkelig store ofrene, nemlig drapsmannen, glemmer vi.
Så spør jeg meg, er det ikke av og til nesten deilig å slippe å vite alt? Må media fortelle oss alt om hvordan mordene utføres, angsten, hjelpesløsheten? Det skaper jo bare nye ofre.
Jeg gruer meg til å stå på drapsåsteder. Men jeg gruer meg like mye til å møte drapsmenn, sette meg inn i deres situasjon og skjønne hvor lite som skal til før en selv ender opp som drapsmann. Et lite sekund i trafikken, en frustrert og desperat ektefelle, beslutning og å bli kasta ut fra landet og til hjemlandet. Det er så mye vi ikke vet om. Og som vi kanskje skal få være lykkelig uvitende om.
Les Capotes Med Kaldt Blod! Og ha en deilig, deilig sommer!! Det er så himmelsk fortjent syns jeg til dere alle.
Og Narvesens halv pris på kroneis gir forhåpninger om en fremragende sommer.
Derav følger noen tanker om hva jeg gjør etter sommerferien, selv om dette føles lenger til enn HamKams neste seier mot Rosenborg på Lerkendal. Jeg har lest mye true crime-bøker i det siste, både i påsken og nå sist: Med Kaldt Blod av Truman Capote. Utrolig spennende.
Men det slår meg: Politiets jobb etter en grusom handlig, etter et drap av bestialsk karakter, er å finne sannheten. Jobben består ikke kun i å finne gjerningsmann eller menn, men å finne sannheten. Hvordan foregikk det, når, hvilken rekkefølge skjedde det, hvilke våpen, hva sa de drepte som sine siste ord, morderens tanker og alt dette.
Et drap gir mange offer. Den drepte selv, pårørende, de engstelige i nabolaget, politiet som legger liv og sjel i arbeidet. Men et av de virkelig store ofrene, nemlig drapsmannen, glemmer vi.
Så spør jeg meg, er det ikke av og til nesten deilig å slippe å vite alt? Må media fortelle oss alt om hvordan mordene utføres, angsten, hjelpesløsheten? Det skaper jo bare nye ofre.
Jeg gruer meg til å stå på drapsåsteder. Men jeg gruer meg like mye til å møte drapsmenn, sette meg inn i deres situasjon og skjønne hvor lite som skal til før en selv ender opp som drapsmann. Et lite sekund i trafikken, en frustrert og desperat ektefelle, beslutning og å bli kasta ut fra landet og til hjemlandet. Det er så mye vi ikke vet om. Og som vi kanskje skal få være lykkelig uvitende om.
Les Capotes Med Kaldt Blod! Og ha en deilig, deilig sommer!! Det er så himmelsk fortjent syns jeg til dere alle.
Og Narvesens halv pris på kroneis gir forhåpninger om en fremragende sommer.
posted by Hansmagnus at 15:45
8 Comments:
Lucky you, som er ferdig i morra!!! Jeg har fortsatt over to uker med innesitting og lesing før ferien kommer... Argh! Men sommeren kommer, og da skal den nyytes i fulle drag! Jeg gleder meg. Og vi sees.
Vi må snakkes Hans M..ta en skikkelig boytalk snart...
OPPDATERING....!
Du skriver klokt og gjennomtenkt... ikke kom å si noe annet. Da får jeg prestasjonsangst. Dette er faktisk min første tur inn på din blog. Det skyldes at jeg har vært blogger i bare litt et døgn. En ny verden har åpnet seg.. Snakkast
Kari-Anne
hva skjer i livet ditt HM??
still waiting!
d er isje noe morsomt engang!
Næmen! Gamle kjentfolk! :) Sender et hei i natten, og sjekker ut bloggen din senere.
Hilsen H.
Post a Comment
<< Home