Wednesday, January 23, 2008

Med Stine som det store forbildet:

Googling av "Hans Magnus er" gav følgende treff på de 10 første:

1 Hans Magnus er kul!
2 Hans Magnus er en populær gutt (...)
3 Hans Magnus er den eneste som skriver her (...)
4 Hans Magnus er i ekstase!
5 Hans Magnus er en herlig profil og må oppleves!
6 Hans Magnus er veldig glad i drabantbyer (...)
7 Hans Magnus er H O T hot! <3
8 Hans Magnus er datan din ei dame?
9 Hans Magnus er lokalisert i RÅDE kommune i Østfold fylke.
10 Hans Magnus er lokalisert i Gjøvik kommune i Oppland fylke.


Kanskje ikke så helt enig i nummer 6, men det er vel slettes ikke det eneste å sette fingeren på her! Mest riktig er vel til tider 9'eren og 10'eren! Og 3'eren kunne forsåvidt passa til facebook-wallen for tentro Filla Oslo..

Tuesday, August 14, 2007

Ny blog!

Da har jeg tatt skrittet og delt mine blogger i to.
Lesere av denne blog er sikkert temmelig lei av å lese om vandringer i skog og mark og andre steder uten asfalt og dusj, så derfor er www.opptur.blogspot.com stedet for den som ønsker å lese om toppturer og jakten på nye 2000-metre. Der er også gamle friluftinnlegg lagt inn, slik at denne bloggen skal kunne være fri for sånn tull.

Sommeren nærmer seg over, og jeg har forlatt Halden. En fantastisk sommerjobb på Halden politistasjon med svært gode kollegaer tok slutt, og jeg har flyttet fra Bestemor til Oslo, klar til å starte på skole igjen.

Av sommerens høydepunkter må følgende nevnes: Paristur, bryllup til søster, fjelltur med Habberstad på Dovre, kanotur med Fredtun, Oase i Fredrikstad, generell jobbing og hverdag i Halden, fjelltur med Fossum og kvelsbad på Rokosjøen. Det er omtrent som en god og gammel sommer!

Saturday, December 30, 2006

2006

2006. 365 dager, 8760 timer, 525600 minutter.
1 blodprøve, 1 Ishavsbad, 1 kjærste, 1 nedrykk, 1 begravelse, 1 leiropphold
2 fjelltopper, 2 uker utrykningskjørekurs, 2 Paristurer, 2 netter i nødbu
3 adresser, 3 eksamner, 3 søsken, 3 Ringenes Herre-filmer, 3 - null mot Rosenborg.

La meg stoppe der. Et begivenhetsrikt år.
Verden har opplevd skipsulykker, jordskjelv, vulkanutbrudd, henrettelser av diktatorer, sultkatastrofer.
Norge har opplevd Eli Hagen, en "drapstruet" Magne Hoseth, trykkede Muhammedtegninger, Biskop Rosemarie Køhns avskjed og edrue FrP-politikere på talerstolen. Ofte føler jeg litt sånn at Norge er sentrum i verden.

Så må det heller ikke glemmes at dette var året da Britney Spears skilte seg. Og rapet/rapte, vet ikke hvor sterkt det verbet egentlig er, på TV, NOKAS-ranerene fikk sin dom, Pippis Negerkongepappa ble Sydhavskonge og Paris Hilton gjennomførte et normalt og fornuftig intervju.

Men dette er MITT år, fra a til å, ende til annen og hode til hale:

Januar: Januar ble innledet med Paristur med Mari. Latinerkvarter, SacreCoeur, MontMartre, all verdens kjøpesentre og Eiffeltårnet. Samt mye anna morro. Kjempetur! Videre var januar skole, skole og skole. Samt snømåking for Huldra, som det ble ganske mye av etterhvert.

Februar: Ble en, på godt og vondt, innholdsrik måned. Flytur opp til Vesterålen på besøk til Beline, og biltur ned derfra samme helg, med Beline klar for nye eventyr sør for polarsirkelen. Ferden gjennom Hamarøy på snøføre gikk usedvanlig fort og fint. Og den siste natten over Dovre tilhører årets høydepunkter. Underveis fikk vi vite at Bestefar var blitt dårligere, og raste til Fredrikstad Sykehus. Søndag ettermiddag satt vi sammen, og mandag 13.02 døde Han. Begravelsen fant sted uken etter, og samlet alt av slekt og godtfolk. Og vi sang Deilig er Jorden ved graven.
En Kristiansandtur fikk jeg med meg, Q-prisen i Salem, samt årets to store innleveringer på skolen, en straffesak og en tverrfaglig temaoppgave om vold.
Søvn er februar altfor kort til å holde på med.

Mars: Skole, skole, Oslo, Oslo. Ingen store utskeielser, så vidt jeg erindrer. Var vel tur til Gålå (Åreld) denne måneden. Ellers klinger ingen bjeller i mitt indre.

April: Påske. Og derav Påsketur. Med Magnar og Rune, tidligere omtalt på denne blog under "Alive". Fantastisk tur, inn i 2000-metersklubben med vår erobring av Snøhetta. At forsøket på å nå "Vesttoppen" måtte avbrytes, og vår horrible plassering av teltbase først natten er i ettertid kun blitt gode minner.
I slutten av måneden var det klart for 50-årsdagen til Maris mor, og møte med hennes slekt. Ellers intet nytt fra de øvrige fronter.

Mai: Mai er alltid så bra. Tre eksamner, som man jo er glad for å være ferdig med, og vel fornøyd med. Bursdag i Frognerparken og debut som assistent på Sanderud avd A2. Og den
sørgelige avskjed med Huldra. Hamar neste destinasjon.

Juni: Juni er Paristur. Og Paris er Himmel. Kjempetur til Paris igjen. Må jeg atter nevne Seinen, de 36 broer, MontMartre, båttur, Eiffeltårn, vandring i ganger på jakt etter 16-åringer som glemte å sove, leting etter 16-åringer som ikke var på rett sted, samt Champs Ellysees? Nei, men jeg fikk så lyst til å gjøre det.
For man blir glad av sånne steder.
Ellers noen Osloturer til Mari og en del Sanderudvakter. Juni gikk fort!

Juli: Juli bød på mye bra. Londontur med Mari og Kari, pluss diverse småbrødre, We will Rock You, shopping, deilig mat og Red Hot Chili Peppers var utvalget av hendelser. Atter en kjempetur.
Mere Sanderud.
Og så. ReconUnion, hele firemannslaget fra glade, strevsomme og evig fine grensejegerdager i Nord samlet til vandretur. En uke langs grensen, fantistisk natur, fantastiske folk og grensesprengende artig.

August: Mere Sanderud, heldigvis med noen Osloturer innmellom. Jeg nøt den første tiden i leilighet i Hamar, og begynte i praksisen i Hedmark Politidistrikt.

September: 11. september bar det til leiropphold. Skyting, sluttet orden, øvelser, god mat, o-løp og Det O Store Feltløp. Som var morsomt, langt og en del annet. Uforglemmelige opplevelser innimellom. Dette var måneden jeg kjøpte min første bil, Mari hadde bursdag, 21 år, og vi markerte Mors 60-årsdag hjemme med å samles hele familien, prate, spise, se på bilder, være på graven, og være.

Oktober: Mere praksis i politiet, og et småkjedelig kjørekurs i Kongsvinger over 2 uker. Det var nok det. Selv om kjøring er ganske evig gøy.
Mari var en lang tur i Hamar, og det kom snø. Masser.
Ellers var Tentro blant det som stod på programmet.

November: Snøen forsvant jo. November bød på masse artig på jobb, mye julebrus, samt det fatale: 5. november 2006. HamKam stuper ned fra Eliteserien. Trist, trist, trist.

Desember: Jul. Og advent. Osloturer og Haldentur. Julens høydepunkt var vel Deilig er Jorden i Ringsaker Kirke. Tidlig på morgenen, men det får stå seg til en gang i året. Masse herlig mat, gaver, alle søsken hjemme.

2007 kan igrunn bare komme. Værsågod. Jeg skal ikke hindre det.
Godt nytt år til alle, og nytt godt år til flest mulig!

Monday, November 20, 2006

Vi står her neste år!

Søndag 05. november 2006 kl 20.15. Omlag 60 Briskebybanditter står fortsatt og synger ut i høstmørket:

"Vi står her neste år,
vi står her neste år,
vi står her neste år .. "

Ingen tekst å vinne nobels litteraturpris med, ingen stemmer å vinne Idol med, eller jo, forsåvidt, men innholdet kan ingen ta oss på: Vi står her neste år!

En time senere ble flomlyset på eliteseriearenaen Briskeby slukket. Det var blitt mørkt på førstedivisjonsgresset. Det var mørkere i Hamar enn på lenge. Bunnløs fortvilelse fylte luften fra Skogveien og til Dirty Nelly. Selv dro jeg hjem og måkte snø.





Få timer tidligere hadde HamKam tatt i mot Stabæk i det som skulle vise seg å bli sortien fra tippeligaen. Og en sørgeligere avskjed kunne ingen ha fryktet. HamKam ble avkledd. Ramiro bomma på straffe. (Ramiro fikk krampe. Ramiro reiser fra HamKam. Takk for alt. Kommer til å savne venstrebeinet ditt og dansinga før kampstart) Rønningen slapp inn baller han hadde reddet mot Rosenborg. Sørum hadde en dårlig dag. Det gikk ikke veien hverken når vi spelte hemmat eller mot Disen Kolonial. HamKam så ut som en klubb med ryggen brukket.

Utskjelt ble vi i mediene. TV2 kom visst ikke til å savne oss. Vel, Mini, ingen i Hamar kommer til å savne deg heller. HamKam var synonymt med rasisme, drapstrusler og kjedelig, destruktivt spill. Ingen husker årets angrep, nemlig HamKams 2-0 scoring mot Sandefjord.

HamKams supportere ble brent på bålet i så godt som samtlige aviser. "HamKams største problem", "usmakelig" og "skamfullt". At Banden er rasistisk er feil. Det er til og med veldig feil. At vi ikke daglig sender nattamelding til Magne Hoseth, er ikke det samme som å drapstrue ham. Og vi er stolt av å ikke like alle og applaudere alt og alle som kommer på Briskeby. For Briskeby er vår.

Så om du legger hodet litt på skakke får du se ordentlige folk. Hverken rasister eller mordere. Bare supportere av den gamle skole. Forran påfugg'eln i parken. Nei. Gutten på triangel'n, var det.

Usmakelige? Ja, kanskje.

Så ser vi fram til oppturene neste år. Vi skal atter juble, vi skal atter se flomlyset på Briskeby, atter se Roman drible av fire mann, atter fortelle dommeren at han gjør feil. Betongen skal slites enda mer.












Så glemmer vi heller ikke årets oppturer. 4-0 seieren mot Brann, 3-0 seieren på Lerkendal, 3-0 over Sandefjord og Odd. Og selvsagt: Ringbergs evig vakre 2-0 scoring mot Brann, der han hopper helt inn i Himmelen. Og stakkars Petter V. Moen jogger småstusslig i bakgrunnen.

Alt for vårt land: Republikken HamarKam. Og fra betongen på Briskeby lyder:

"Vi står her neste år, vi står her neste år.. "

Monday, August 14, 2006

LONDON

Med Mari til London:



London. En gammel drøm - etter å ha lest Erik Fossnes Hansens Salme ved reisens slutt - har vært å besøke London. Se Themsen, oppleve storbyen. Og endelig, 13. juli ankom vi Europas fotballhovedstad. Byen der fotballen er hjemme.

Sammen med Mari Therese, Øystein, Kari og Aleksander og diverse småbrødre hadde vi fem herlige dager!

TopShop og andre butikker i Oxford Street var naturlige reisemål for Mari, mens det var Wembley Stadion og Upton Park som fikk meg til å få gåsehud. Hvem glemmer vel Kjetil Rekdal drømmescoring på Wembley i november 1992, 1-1 målet som skulle vise seg å bety alt for norsk fotball. For å si det med Ernst A Lersveen: Et skudd som går inn i evigheten.

Men Londonturens soleklare høydepunkt, det tre timer lange gåsehudscenario, den strålende lørdagskveld: We will rock you!! En musical av Queen, med fantastiske vokalister, herlig husband og en fin historie. Når We are the Champions nærmet seg, gjorde tårekanaler og alle kroppens dun seg klar til stor underholdning. En kveld i lykke. We will rock you!

Ellers fortjener The Pirats of Caribien og ikke minst turens store mål: Red Hot Chili Peppers konsert omtale. Det får de herved. Lykkelige aftener begge!

Så Mari og vårt reisefølge: Takk for en herlig tur!

------------------------------------------------------------

HamKam: Road to Adecco. Jeg er rasende.

Friday, August 11, 2006

PARIS

Sommeren 2006 kan deles i to. Jobb og ikke-jobb. Ikke-jobb kan igjen deles i tre. Nå nærmer vi oss brøkregningens kjerne. Disse tre seksdelene er som følger: Paris, London og vandretur langs den Norsk-Russiske Grense. La oss følge matematikken og ta det første først:
Paris
Europa består av én by. Paris. Årlig arrangeres det en fantastisk uke med Paristur, og årlig får jeg lov til å være med som leder på denne. 60 timer buss, 100 eventyr av noen deltagere, 8 dagere mettede av opplevelser, latter, varme, inntrykk, mat, vennskap og en vakkert opplyst by er rammen for årets høydepunkt.
Deltagerene fra år 2004 kan ikke beskrives, deltagerene fra i fjor - 2005 - kan ikke en gang forsøkes å beskrives, men også årets deltagere fortjener noen ord: Dere er så tøffe. Og snille. Og pliktoppfyllende. Takk for at jeg fikk lov å være med å vise dere Paris, bruke en uke sammen med dere og bli kjent med dere!
Ingenting slår Paris. På søndag kveld, etter en deilig dusj der 30 timer busstur renner ned i sluket på dette kontinents mest lugubre ungdomsherberg, å få flanere Champs Ellysées, det er stort. Paris er rett og slett enormt. Seinen som slynger seg gjennom byen, de mange bruene som binder folket sammen (36 for å være nøyaktig), gitarspillet og dansen på elvebreddene kveld etter kveld, MontMarte med SacreCoeur, Notre dame trolsk liggende midt i Seinen, Eiffeltårnet som lager en delig kilende følelse i magen år etter år, båtturen på Seinen, fortausrestaurentene og atter en gang: Champs Ellysées, Europas paradegate i nattesmørket, gjerne letende etter en norsk 16-åring som ikke har møtt til avtalt tid.
Det er kriminelt å sammenligne årets Paristur med turen i 2005. Men likefullt: Takk. Dette er en evig flott tradisjon blitt. Il y a tous que vous voulez!

Hvordan vaske et gulv

En sommer er over. Tiden er for mange inne for å krype ut av sommerens telt og campingvogner og flytte inn i nye leiligheter, finne frem penalet, rasere IKEA, fornye studentbevis, kjøpe paraply, hente ut studielån, betale depositum, kjøpe skolebøker, oppdage at studielånet er brukt opp og alt annet en bedriver høsttimer, høstdager og høstmåneder til. Noen må, enten de skal inn i militæret eller bare bebo en leilighet, lære seg å vaske et gulv. For ikke før "vi har vaska gulvet" blir det jul. Og julen er jo høstens endestasjon, lys i tunellen og eneste motivasjon.

Så her kommer det, min redning til deg som trenger hjelp. Instruksjonen leses med meget rolig stemme, fjøsdialekt og to sekunder mellom hvert ord.

" Først tar du ei fille, en svaber og ei bøtte med vatn. Så hiv du litt vatn på gulvet. Det kan godt bli ganske bløtt. Så drar du kluten over. Til slutt samler du sammen vatnet med svaberen. Da er gulvet rent. Ikke kast vatnet i dass. Da blir han som vasker dassen rimelig hissig. Kast det bak huset der det er "gress, jord og hel****. Eller ved et kumlokk. Kumlokk har som kjent en egen evne til å trekke til seg vatn."

Takk til kjære Sersjant Sandvig for denne dype innføring i livsvisdom.
"Hvis dere tar en titt ned på venstre håndledd, ser dere at det begynner å brenne litt på dass"
Honour til Dem!

Sunday, May 28, 2006

True crimes

Sommerferien er nesten her. Det mangler så lite som én natt, en frokost og seks timer med eksamen. Så kommer den.

Derav følger noen tanker om hva jeg gjør etter sommerferien, selv om dette føles lenger til enn HamKams neste seier mot Rosenborg på Lerkendal. Jeg har lest mye true crime-bøker i det siste, både i påsken og nå sist: Med Kaldt Blod av Truman Capote. Utrolig spennende.

Men det slår meg: Politiets jobb etter en grusom handlig, etter et drap av bestialsk karakter, er å finne sannheten. Jobben består ikke kun i å finne gjerningsmann eller menn, men å finne sannheten. Hvordan foregikk det, når, hvilken rekkefølge skjedde det, hvilke våpen, hva sa de drepte som sine siste ord, morderens tanker og alt dette.

Et drap gir mange offer. Den drepte selv, pårørende, de engstelige i nabolaget, politiet som legger liv og sjel i arbeidet. Men et av de virkelig store ofrene, nemlig drapsmannen, glemmer vi.

Så spør jeg meg, er det ikke av og til nesten deilig å slippe å vite alt? Må media fortelle oss alt om hvordan mordene utføres, angsten, hjelpesløsheten? Det skaper jo bare nye ofre.
Jeg gruer meg til å stå på drapsåsteder. Men jeg gruer meg like mye til å møte drapsmenn, sette meg inn i deres situasjon og skjønne hvor lite som skal til før en selv ender opp som drapsmann. Et lite sekund i trafikken, en frustrert og desperat ektefelle, beslutning og å bli kasta ut fra landet og til hjemlandet. Det er så mye vi ikke vet om. Og som vi kanskje skal få være lykkelig uvitende om.

Les Capotes Med Kaldt Blod! Og ha en deilig, deilig sommer!! Det er så himmelsk fortjent syns jeg til dere alle.

Og Narvesens halv pris på kroneis gir forhåpninger om en fremragende sommer.