Let's start with the very beginning..

2008-01-23T16:36:00.000+01:00

Med Stine som det store forbildet:

Googling av "Hans Magnus er" gav følgende treff på de 10 første:

1 Hans Magnus er kul!
2 Hans Magnus er en populær gutt (...)
3 Hans Magnus er den eneste som skriver her (...)
4 Hans Magnus er i ekstase!
5 Hans Magnus er en herlig profil og må oppleves!
6 Hans Magnus er veldig glad i drabantbyer (...)
7 Hans Magnus er H O T hot! <3
8 Hans Magnus er datan din ei dame?
9 Hans Magnus er lokalisert i RÅDE kommune i Østfold fylke.
10 Hans Magnus er lokalisert i Gjøvik kommune i Oppland fylke.

Kanskje ikke så helt enig i nummer 6, men det er vel slettes ikke det eneste å sette fingeren på her! Mest riktig er vel til tider 9'eren og 10'eren! Og 3'eren kunne forsåvidt passa til facebook-wallen for tentro Filla Oslo..

Ny blog!

2007-08-14T23:26:00.001+02:00

Da har jeg tatt skrittet og delt mine blogger i to.
Lesere av denne blog er sikkert temmelig lei av å lese om vandringer i skog og mark og andre steder uten asfalt og dusj, så derfor er www.opptur.blogspot.com stedet for den som ønsker å lese om toppturer og jakten på nye 2000-metre. Der er også gamle friluftinnlegg lagt inn, slik at denne bloggen skal kunne være fri for sånn tull.

Sommeren nærmer seg over, og jeg har forlatt Halden. En fantastisk sommerjobb på Halden politistasjon med svært gode kollegaer tok slutt, og jeg har flyttet fra Bestemor til Oslo, klar til å starte på skole igjen.

Av sommerens høydepunkter må følgende nevnes: Paristur, bryllup til søster, fjelltur med Habberstad på Dovre, kanotur med Fredtun, Oase i Fredrikstad, generell jobbing og hverdag i Halden, fjelltur med Fossum og kvelsbad på Rokosjøen. Det er omtrent som en god og gammel sommer!

2006

2006-12-30T23:56:00.000+01:00

2006. 365 dager, 8760 timer, 525600 minutter.
1 blodprøve, 1 Ishavsbad, 1 kjærste, 1 nedrykk, 1 begravelse, 1 leiropphold
2 fjelltopper, 2 uker utrykningskjørekurs, 2 Paristurer, 2 netter i nødbu
3 adresser, 3 eksamner, 3 søsken, 3 Ringenes Herre-filmer, 3 - null mot Rosenborg.

La meg stoppe der. Et begivenhetsrikt år.
Verden har opplevd skipsulykker, jordskjelv, vulkanutbrudd, henrettelser av diktatorer, sultkatastrofer.
Norge har opplevd Eli Hagen, en "drapstruet" Magne Hoseth, trykkede Muhammedtegninger, Biskop Rosemarie Køhns avskjed og edrue FrP-politikere på talerstolen. Ofte føler jeg litt sånn at Norge er sentrum i verden.

Så må det heller ikke glemmes at dette var året da Britney Spears skilte seg. Og rapet/rapte, vet ikke hvor sterkt det verbet egentlig er, på TV, NOKAS-ranerene fikk sin dom, Pippis Negerkongepappa ble Sydhavskonge og Paris Hilton gjennomførte et normalt og fornuftig intervju.

Men dette er MITT år, fra a til å, ende til annen og hode til hale:

Januar: Januar ble innledet med Paristur med Mari. Latinerkvarter, SacreCoeur, MontMartre, all verdens kjøpesentre og Eiffeltårnet. Samt mye anna morro. Kjempetur! Videre var januar skole, skole og skole. Samt snømåking for Huldra, som det ble ganske mye av etterhvert.

Februar: Ble en, på godt og vondt, innholdsrik måned. Flytur opp til Vesterålen på besøk til Beline, og biltur ned derfra samme helg, med Beline klar for nye eventyr sør for polarsirkelen. Ferden gjennom Hamarøy på snøføre gikk usedvanlig fort og fint. Og den siste natten over Dovre tilhører årets høydepunkter. Underveis fikk vi vite at Bestefar var blitt dårligere, og raste til Fredrikstad Sykehus. Søndag ettermiddag satt vi sammen, og mandag 13.02 døde Han. Begravelsen fant sted uken etter, og samlet alt av slekt og godtfolk. Og vi sang Deilig er Jorden ved graven.
En Kristiansandtur fikk jeg med meg, Q-prisen i Salem, samt årets to store innleveringer på skolen, en straffesak og en tverrfaglig temaoppgave om vold.
Søvn er februar altfor kort til å holde på med.

Mars: Skole, skole, Oslo, Oslo. Ingen store utskeielser, så vidt jeg erindrer. Var vel tur til Gålå (Åreld) denne måneden. Ellers klinger ingen bjeller i mitt indre.

April: Påske. Og derav Påsketur. Med Magnar og Rune, tidligere omtalt på denne blog under "Alive". Fantastisk tur, inn i 2000-metersklubben med vår erobring av Snøhetta. At forsøket på å nå "Vesttoppen" måtte avbrytes, og vår horrible plassering av teltbase først natten er i ettertid kun blitt gode minner.
I slutten av måneden var det klart for 50-årsdagen til Maris mor, og møte med hennes slekt. Ellers intet nytt fra de øvrige fronter.

Mai: Mai er alltid så bra. Tre eksamner, som man jo er glad for å være ferdig med, og vel fornøyd med. Bursdag i Frognerparken og debut som assistent på Sanderud avd A2. Og den
sørgelige avskjed med Huldra. Hamar neste destinasjon.

Juni: Juni er Paristur. Og Paris er Himmel. Kjempetur til Paris igjen. Må jeg atter nevne Seinen, de 36 broer, MontMartre, båttur, Eiffeltårn, vandring i ganger på jakt etter 16-åringer som glemte å sove, leting etter 16-åringer som ikke var på rett sted, samt Champs Ellysees? Nei, men jeg fikk så lyst til å gjøre det.
For man blir glad av sånne steder.
Ellers noen Osloturer til Mari og en del Sanderudvakter. Juni gikk fort!

Juli: Juli bød på mye bra. Londontur med Mari og Kari, pluss diverse småbrødre, We will Rock You, shopping, deilig mat og Red Hot Chili Peppers var utvalget av hendelser. Atter en kjempetur.
Mere Sanderud.
Og så. ReconUnion, hele firemannslaget fra glade, strevsomme og evig fine grensejegerdager i Nord samlet til vandretur. En uke langs grensen, fantistisk natur, fantastiske folk og grensesprengende artig.

August: Mere Sanderud, heldigvis med noen Osloturer innmellom. Jeg nøt den første tiden i leilighet i Hamar, og begynte i praksisen i Hedmark Politidistrikt.

September: 11. september bar det til leiropphold. Skyting, sluttet orden, øvelser, god mat, o-løp og Det O Store Feltløp. Som var morsomt, langt og en del annet. Uforglemmelige opplevelser innimellom. Dette var måneden jeg kjøpte min første bil, Mari hadde bursdag, 21 år, og vi markerte Mors 60-årsdag hjemme med å samles hele familien, prate, spise, se på bilder, være på graven, og være.

Oktober: Mere praksis i politiet, og et småkjedelig kjørekurs i Kongsvinger over 2 uker. Det var nok det. Selv om kjøring er ganske evig gøy.
Mari var en lang tur i Hamar, og det kom snø. Masser.
Ellers var Tentro blant det som stod på programmet.

November: Snøen forsvant jo. November bød på masse artig på jobb, mye julebrus, samt det fatale: 5. november 2006. HamKam stuper ned fra Eliteserien. Trist, trist, trist.

Desember: Jul. Og advent. Osloturer og Haldentur. Julens høydepunkt var vel Deilig er Jorden i Ringsaker Kirke. Tidlig på morgenen, men det får stå seg til en gang i året. Masse herlig mat, gaver, alle søsken hjemme.

2007 kan igrunn bare komme. Værsågod. Jeg skal ikke hindre det.
Godt nytt år til alle, og nytt godt år til flest mulig!

Vi står her neste år!

2006-11-20T01:03:00.000+01:00

Søndag 05. november 2006 kl 20.15. Omlag 60 Briskebybanditter står fortsatt og synger ut i høstmørket:

"Vi står her neste år,
vi står her neste år,
vi står her neste år .. "

Ingen tekst å vinne nobels litteraturpris med, ingen stemmer å vinne Idol med, eller jo, forsåvidt, men innholdet kan ingen ta oss på: Vi står her neste år!

En time senere ble flomlyset på eliteseriearenaen Briskeby slukket. Det var blitt mørkt på førstedivisjonsgresset. Det var mørkere i Hamar enn på lenge. Bunnløs fortvilelse fylte luften fra Skogveien og til Dirty Nelly. Selv dro jeg hjem og måkte snø.

Få timer tidligere hadde HamKam tatt i mot Stabæk i det som skulle vise seg å bli sortien fra tippeligaen. Og en sørgeligere avskjed kunne ingen ha fryktet. HamKam ble avkledd. Ramiro bomma på straffe. (Ramiro fikk krampe. Ramiro reiser fra HamKam. Takk for alt. Kommer til å savne venstrebeinet ditt og dansinga før kampstart) Rønningen slapp inn baller han hadde reddet mot Rosenborg. Sørum hadde en dårlig dag. Det gikk ikke veien hverken når vi spelte hemmat eller mot Disen Kolonial. HamKam så ut som en klubb med ryggen brukket.

Utskjelt ble vi i mediene. TV2 kom visst ikke til å savne oss. Vel, Mini, ingen i Hamar kommer til å savne deg heller. HamKam var synonymt med rasisme, drapstrusler og kjedelig, destruktivt spill. Ingen husker årets angrep, nemlig HamKams 2-0 scoring mot Sandefjord.

HamKams supportere ble brent på bålet i så godt som samtlige aviser. "HamKams største problem", "usmakelig" og "skamfullt". At Banden er rasistisk er feil. Det er til og med veldig feil. At vi ikke daglig sender nattamelding til Magne Hoseth, er ikke det samme som å drapstrue ham. Og vi er stolt av å ikke like alle og applaudere alt og alle som kommer på Briskeby. For Briskeby er vår.

Så om du legger hodet litt på skakke får du se ordentlige folk. Hverken rasister eller mordere. Bare supportere av den gamle skole. Forran påfugg'eln i parken. Nei. Gutten på triangel'n, var det.

Usmakelige? Ja, kanskje.

Så ser vi fram til oppturene neste år. Vi skal atter juble, vi skal atter se flomlyset på Briskeby, atter se Roman drible av fire mann, atter fortelle dommeren at han gjør feil. Betongen skal slites enda mer.

Så glemmer vi heller ikke årets oppturer. 4-0 seieren mot Brann, 3-0 seieren på Lerkendal, 3-0 over Sandefjord og Odd. Og selvsagt: Ringbergs evig vakre 2-0 scoring mot Brann, der han hopper helt inn i Himmelen. Og stakkars Petter V. Moen jogger småstusslig i bakgrunnen.

Alt for vårt land: Republikken HamarKam. Og fra betongen på Briskeby lyder:

"Vi står her neste år, vi står her neste år.. "

LONDON

2006-08-14T23:59:00.000+02:00

Med Mari til London:

London. En gammel drøm - etter å ha lest Erik Fossnes Hansens Salme ved reisens slutt - har vært å besøke London. Se Themsen, oppleve storbyen. Og endelig, 13. juli ankom vi Europas fotballhovedstad. Byen der fotballen er hjemme.

Sammen med Mari Therese, Øystein, Kari og Aleksander og diverse småbrødre hadde vi fem herlige dager!

TopShop og andre butikker i Oxford Street var naturlige reisemål for Mari, mens det var Wembley Stadion og Upton Park som fikk meg til å få gåsehud. Hvem glemmer vel Kjetil Rekdal drømmescoring på Wembley i november 1992, 1-1 målet som skulle vise seg å bety alt for norsk fotball. For å si det med Ernst A Lersveen: Et skudd som går inn i evigheten.

Men Londonturens soleklare høydepunkt, det tre timer lange gåsehudscenario, den strålende lørdagskveld: We will rock you!! En musical av Queen, med fantastiske vokalister, herlig husband og en fin historie. Når We are the Champions nærmet seg, gjorde tårekanaler og alle kroppens dun seg klar til stor underholdning. En kveld i lykke. We will rock you!

Ellers fortjener The Pirats of Caribien og ikke minst turens store mål: Red Hot Chili Peppers konsert omtale. Det får de herved. Lykkelige aftener begge!

Så Mari og vårt reisefølge: Takk for en herlig tur!

------------------------------------------------------------

HamKam: Road to Adecco. Jeg er rasende.

PARIS

2006-08-11T10:30:00.000+02:00

Sommeren 2006 kan deles i to. Jobb og ikke-jobb. Ikke-jobb kan igjen deles i tre. Nå nærmer vi oss brøkregningens kjerne. Disse tre seksdelene er som følger: Paris, London og vandretur langs den Norsk-Russiske Grense. La oss følge matematikken og ta det første først:
Paris
Europa består av én by. Paris. Årlig arrangeres det en fantastisk uke med Paristur, og årlig får jeg lov til å være med som leder på denne. 60 timer buss, 100 eventyr av noen deltagere, 8 dagere mettede av opplevelser, latter, varme, inntrykk, mat, vennskap og en vakkert opplyst by er rammen for årets høydepunkt.
Deltagerene fra år 2004 kan ikke beskrives, deltagerene fra i fjor - 2005 - kan ikke en gang forsøkes å beskrives, men også årets deltagere fortjener noen ord: Dere er så tøffe. Og snille. Og pliktoppfyllende. Takk for at jeg fikk lov å være med å vise dere Paris, bruke en uke sammen med dere og bli kjent med dere!
Ingenting slår Paris. På søndag kveld, etter en deilig dusj der 30 timer busstur renner ned i sluket på dette kontinents mest lugubre ungdomsherberg, å få flanere Champs Ellysées, det er stort. Paris er rett og slett enormt. Seinen som slynger seg gjennom byen, de mange bruene som binder folket sammen (36 for å være nøyaktig), gitarspillet og dansen på elvebreddene kveld etter kveld, MontMarte med SacreCoeur, Notre dame trolsk liggende midt i Seinen, Eiffeltårnet som lager en delig kilende følelse i magen år etter år, båtturen på Seinen, fortausrestaurentene og atter en gang: Champs Ellysées, Europas paradegate i nattesmørket, gjerne letende etter en norsk 16-åring som ikke har møtt til avtalt tid.
Det er kriminelt å sammenligne årets Paristur med turen i 2005. Men likefullt: Takk. Dette er en evig flott tradisjon blitt. Il y a tous que vous voulez!

Hvordan vaske et gulv

2006-08-11T00:13:00.000+02:00

En sommer er over. Tiden er for mange inne for å krype ut av sommerens telt og campingvogner og flytte inn i nye leiligheter, finne frem penalet, rasere IKEA, fornye studentbevis, kjøpe paraply, hente ut studielån, betale depositum, kjøpe skolebøker, oppdage at studielånet er brukt opp og alt annet en bedriver høsttimer, høstdager og høstmåneder til. Noen må, enten de skal inn i militæret eller bare bebo en leilighet, lære seg å vaske et gulv. For ikke før "vi har vaska gulvet" blir det jul. Og julen er jo høstens endestasjon, lys i tunellen og eneste motivasjon.

Så her kommer det, min redning til deg som trenger hjelp. Instruksjonen leses med meget rolig stemme, fjøsdialekt og to sekunder mellom hvert ord.

" Først tar du ei fille, en svaber og ei bøtte med vatn. Så hiv du litt vatn på gulvet. Det kan godt bli ganske bløtt. Så drar du kluten over. Til slutt samler du sammen vatnet med svaberen. Da er gulvet rent. Ikke kast vatnet i dass. Da blir han som vasker dassen rimelig hissig. Kast det bak huset der det er "gress, jord og hel****. Eller ved et kumlokk. Kumlokk har som kjent en egen evne til å trekke til seg vatn."

Takk til kjære Sersjant Sandvig for denne dype innføring i livsvisdom.
"Hvis dere tar en titt ned på venstre håndledd, ser dere at det begynner å brenne litt på dass"
Honour til Dem!

True crimes

2006-05-28T15:45:00.000+02:00

Sommerferien er nesten her. Det mangler så lite som én natt, en frokost og seks timer med eksamen. Så kommer den.

Derav følger noen tanker om hva jeg gjør etter sommerferien, selv om dette føles lenger til enn HamKams neste seier mot Rosenborg på Lerkendal. Jeg har lest mye true crime-bøker i det siste, både i påsken og nå sist: Med Kaldt Blod av Truman Capote. Utrolig spennende.

Men det slår meg: Politiets jobb etter en grusom handlig, etter et drap av bestialsk karakter, er å finne sannheten. Jobben består ikke kun i å finne gjerningsmann eller menn, men å finne sannheten. Hvordan foregikk det, når, hvilken rekkefølge skjedde det, hvilke våpen, hva sa de drepte som sine siste ord, morderens tanker og alt dette.

Et drap gir mange offer. Den drepte selv, pårørende, de engstelige i nabolaget, politiet som legger liv og sjel i arbeidet. Men et av de virkelig store ofrene, nemlig drapsmannen, glemmer vi.

Så spør jeg meg, er det ikke av og til nesten deilig å slippe å vite alt? Må media fortelle oss alt om hvordan mordene utføres, angsten, hjelpesløsheten? Det skaper jo bare nye ofre.
Jeg gruer meg til å stå på drapsåsteder. Men jeg gruer meg like mye til å møte drapsmenn, sette meg inn i deres situasjon og skjønne hvor lite som skal til før en selv ender opp som drapsmann. Et lite sekund i trafikken, en frustrert og desperat ektefelle, beslutning og å bli kasta ut fra landet og til hjemlandet. Det er så mye vi ikke vet om. Og som vi kanskje skal få være lykkelig uvitende om.

Les Capotes Med Kaldt Blod! Og ha en deilig, deilig sommer!! Det er så himmelsk fortjent syns jeg til dere alle.

Og Narvesens halv pris på kroneis gir forhåpninger om en fremragende sommer.

Eksamensshow must go on

2006-05-25T12:44:00.000+02:00

Slutt å klage på at det er lenge mellom hver gang jeg oppdaterer. Oppdatering foregår ikke uten særskilt motivasjon og glød. Hvilket jeg har nå, etter mangfoldige timer lesning på Forvaltningsrett og Spesielle Juridiske Emner. Det er til å bli så inspirert av altså, denna eksamenslesinga.

Jeg tenker om dagen. Eller, - jeg leser iallefall. Stort sett er det mekanisk lesing uten særlig tenking underveis. Men likevel, jeg liker å tro at jeg får med meg det jeg leser.
Så mange rare ord vi har laget - lagd - ut av ordet tenke. Utenkelig, omtenksom, tenkelig, tenkeboks. Det ble ikke så mange det gitt. Det er flere ut av ordet tanke.

På mandag er jeg ferdig med skole. Hvor deilig! Bortsett fra at det er relativt rett på jobb, er det en begivenhet jeg ser fram til. Sommerferie er et gult ord inni hodet mitt, og de pleier å være gode. Andre gule ord er pannekake, sol, jordbær (nei, det er ikke et rødt ord selv om du syns det), veranda og fotballVM. Det er mange deilige gule ord i vente!

Et gult bibelvers å hygge seg med: "Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn."

Egentlig liker jeg bedre uttrykket "barnekårets ånd": Men det får settes på min konto for nostalgi.

--------------------------------------------------------
-Vi är beredda att blö for grönt och vitt- (Glenn Leif Ståhl )

Ha en smått herlig avslutning av mai. Hansmagnus

Er det noe håp?

2006-04-06T17:18:00.000+02:00

- Nei.

Det var det legen måtte svare da han ble spurt. To timer senere døde 21-åringen av skadene fra trafikkulykken. Hvert år dør 300 mennesker i trafikkulykker. Trafikk er blitt en risikosport. Å føre, eller sitte i en gammel bil uten godt sikkerhetsutstyr, er som å kjøpe en tapetsert moped. Hver dag er det mennesker som ikke kommer hjem igjen.

Nei. Selvsagt skjer det ikke deg. Men det kan hende at oljesølet i veisvingen, den fortvilte kvinnen som kommer mot deg i Astraen som bare ønsker å forlate dette livet, eller den trøtte lastebilsjåføren ikke vet at det er du som kommer kjørende. Livet er så kort. Ikke gidd å ta sjanser. Dere er alt for verdifulle.

Den siste tidens vaffel med brunost, tross mange nominerte, det må bli Bestemor! (Selv om hun hadde Sognemorr i kjøleskapet (Enda en parentes, e-coli for de som ikke følger med) og jeg lå og spydde i tre døgn etter å ha vært hos henne.) Bestemor er verdens beste.

Litt mindre kreditt får SAS. Det går hardt utover transporttjænesten her på mine skriverier. Men værsågod: Aprikoskompott fra meg.

Vil du være med og redde verden litt? Gå inn på www.opprop.no og signer kampanjen mot regjeringens nye forslag til bioteknologilov, som vil tillate forskning på befruktede egg, åpne for å luke bort barn med uønskede egenskaper, og skape det "perfekte" menneske. Kampanjen heter "Ungdommer mot ny bioteknolgilov", og vil bli levert vår helseminister ca 1.mai. Da skal hun få høre det! Skriv fullt navn, med andre ord: Etternavnet ditt også.

HamKam serieåpner på søndag. Jeg har gåsehud og lette skjelvinger. Det bli nok værre når vi nærmer oss søndag.

Så kjære du. Kjør pent i påsken. Det er bedre å komme frem 20 sekunder for seint enn å komme 50 år for tidlig.

God påske. Med fred, Hansmagnus

Gjerlaugs Oscar

2006-03-27T12:59:00.000+02:00

Så måtte den komme. Etter å ha vært blogginnehaver i to måneder var det på tide med en oppsummering over 15 beste filmer. Så sorry Fair Games, du nådde ikke opp i denne sammenhengen.

Nr 1: Historien om David Gale. Dette er bare helt enormt. Verdens beste historie satt inn i verdens beste regi. To strålende skuespillerprestasjoner, og Gjerlaug begynte å grine andre gang han så den. Fantastisk. Sett 5 ganger.

Nr 2: Ringenes Herre: Atter en konge. Et eventyr av en annen verden, storslått og vakkert! "I can't carry the ring, but I can carry You!" og "Don't go where I can't follow You må da være filmhistoriens største sitater. Og vardebrenninga! Vardebrenninga! Jeg får frysninger på ryggen. Sett 6 ganger.

Nr 3: Gladiatoren. Jeg er jo gutt. Denne er strålende. Kjempemusikk og en glimrende Russel Crowe. Sett minst 10 ganger.

Nr 4: A beautyful Mind. Stor historie, stor Crowe!

Nr 5: Windtalkers. En herlig krigsfilm, sterk historie og sterk slutt!

Nr 6: Schindlers Liste. Kommentarer overflødig. Hadde jeg bare reddet én til. Jeg kunne reddet én til!

Nr 7: Tears of the Sun. Krigsfilm, amerikanske marinejegere på oppdrag i Afrika. Storartet!

Nr 8: Ringenes Herre: To tårn. Hva skal man si. Eventyr.

Nr 9: The day after tomorrow. Veldig guttefilm. Og veldig bra.

Nr 10: The Rock. Enda mer guttefilm.. og deilig musikk. Skikkelig musikk er det.

Nr 11: Nattsvermeren. Her må man både tenke litt, og kan nesten bli en smule engstelig underveis. Hannibal Lecter er rå.

Nr 12: Ulvehunden. Min barndoms store film..

Nr 13: Save Private Ryan. Den teksten er bare så mye finere på engelsk. Første 20 minuttene er tøffe, resten er amerikansk, men dog veldig bra.

Nr 14: Tolken. Litt tenke og følge med underveis film. Det liker vi.

Nr 15: Den sjette sans. Magisk. Klart best første gang en ser den, men fortsatt en kjempefilm!

Verden er jo full av gode filmer. Jeg kunne ønske jeg kunne lage eller spille i gode filmer. Men det kan jeg ikke. Andre som fortjener stor kreditt er Shrek-filmene, Istid, The Others, City of God, Passion of the Christ, Rules of Engagement. Jadda. God uke godtfolk!

Hva livet lærte meg..

2006-03-21T12:54:00.001+01:00

De fleste mennesker lærer ett eller anna i løpet av livet sitt. Her er resultatet av mine 22 første leveår, samlet i 10 naturlover.

1 Ikke løp til bussen. Da kommer den alltid for sent.
2 Sjekk om det er dopapir nok, før du setter deg for godt til rette på porselenet
3 Ikke bind deg til et mobilabonnement fra Telenor med 18 måneders bindingstid
4 Ikke legg deg og sov med våte klær
5 Votter er varmere enn hansker
6 Ikke dra på lange bortekamper for å se på HamKam. Da taper de.
7 Stå opp med det høyre beinet først
8 Melk som har gått ut på dato har virkelig gått ut på dato
9 Søppel bør tømmes minst ukentlig
10 Ta med studentbevis på toget, selv på korte turer

I tillegg. Bibelen ble skrevet før min tid, derfor kan jeg ikke ta æren for noe derfra. Men Bibelen gir mange fantastiske råd! "Søk først Guds rike, så skal du få alt annet i tillegg" er et kjempetips.

Kåring ved reisens slutt

2006-03-16T17:23:00.000+01:00

Ingen god uke uten en kåring. Nå har kanskje ikke dette vært en god uke. (Jeg og bror konkurrerte om hvem som kom nærmest 50 i feber. Dessuten var magen gjort om til en trampoline hver gang jeg spiste.) Men altså likevel en kåring:

Følgende er det som kåres: Mine beste, og værste, reiser. Altså forflytninger, selve reisen, ikke oppholdet eller så. Kun transporten fra punkt x til punkt y.

Topp-10 Beste:

#1 Første helikoptertur hjem til perm, februar 2003
#2 Snøscootertur til Kong Oscars Kapell påsken 2003
#3 Togtur med Torstein, fra Lugano (Alpene) til Zürich
#4 Buss hjem fra Paris sommeren 2005
#5 Ferden på ski ned fra L'été-fjellet i Val D'Isere, 3500m høyt. Puddersnø
#6 Fergeturen til og fra Aran Islands utafor Irland!
#7 Kjøreturen med Crewet (Ansgar Gospel Choir) fra Oslo til Jessheim. Meget latter
#8 Biltur fra Lofoten og hjem, særlig natta over Dovre
#9 Togtur hjem til Hamar fra Oslo etter en landskamp. Morrobokas begynnelse
#10 Beltevogntur med Jesper i bakvogna. Infil til Joint Winter 2003

Topp-10 Værste:

#1 Jegermarsjen med påfølgende jegerlueløp. 5. - 6. september 2002. Det var vondt. Og kaldt
#2 Flyturen hjem fra Bodø sommeren 2005. Jeg lå paddeflat på gulvet, flyvertinnene var bekymra, passasjerene så rart på meg. Selv husker jeg intet fra den dagen. Annet enn blodprøve og hodepine
#3 Busstur til Polen 2004. Ingen tror meg når jeg forteller om turen. Men 35 timer som alene nordmann i en stapp full minibuss sammen med kun polakker. Som ei snakket norsk. Og minibussen falt sammen og ville aldri kommet gjennom noen Eu-godkjenning. Det ville ikke sjåføren heller
#4 Kjøretur til Bergen fra Kristiansand vinteren 2005. Med Ingunn ikke helt frisk bak i bilen, og Seterdalens vinterveier
#5 30-timersmarsjen på starten av øvelse Patrulje. Å gå seg bort i snøstorm i Finmarks vinterfjell er kaldt
#6 Togturen hjem fra Halden på søndag. Jeg var spysjuk og mannen ved siden av meg gav meg ikke store rom for utskeielser
#7 Sykkelturen i Belgia på krigskirkegårder vinteren 2000. 50 kilometer med meningsløshet
#8 5-kilometeren i klubbrennet på Gåsbu. Med feilsmurte ski og massefall FØR START i fellesstarten ble det tungt
#9 Bussturen hjem fra Hønefoss 20. august. HamKam hadde tapt 0-4 i historiens værste HamKamkamp. Cupfinaledrømmen røk
#10 Løpinga gjennom en eller anna by i Europa på jakt etter et tog. Det var tidlig på morran, det var tung bagasje, det var langt å løpe, og gnagsårene var større enn reisebudsjettet. Men jeg husker dog ikke hvor dette var

Uke 9

2006-03-03T16:01:00.000+01:00

Så er vi i gang med en ny serie. En kommende tradisjon. En tradisjon som skal føres inn gjennom ubrutte rekker.
Men ja. Hver uke kåres altså Ukens vaffel med brunost og Ukens aprikoskompott. Vaffel med brunost er en hederstittel, grunnet min lengsel etter vaffel med brunost akkurat nå. Ukens aprikoskompott er noe i nærheten av det motsatte. Prisen gis til den eller de som innværende uke fortjener å måtte spise litt aprikoskompott. Og det unner vi vel ingen? (Takk til Fladsrud for konseptet)

Så er vi i gang.

Ukens vaffel med brunost: Rett og slett MariTherese.

Ukens aprikoskompott: I hard konkurranse med Kenneth Dokken som har forlatt HamKam: Oslo Sporveier, representert ved buss 46. Så fort det kommer et lite snøfall er sporveiene ute og kjøre. Bare ikke bokstavelig talt. Jeg har ikke kalkulator med stort nok display til å kunne regne ut hvor lenge jeg har venta på buss 46 denne uka..

Jubelrus på Shamrock

2006-03-03T15:08:00.000+01:00

Jeg er i ekstase. 17 timer etter den store prestasjonen er pulsen enda godt over joggenivå.

Hver torsdag kveld deltar Mengshoelsferjas Venner (bestående av TorHåkon Fladsrud, CatoOlastuen, RoarKristoffersen, TorsteinFrogner og meg selv) på Shamrocks store quiz. Der er store lag som Bjarte Flem, Alt var bedre før, Venter på Arnar, Liggeunderlaget, Nabolaget, Og de får gratis øl i baren, Forhåndsfavorittene og andre storheter med og kjemper om seire og store titler.

Og i går. Torsdag 02. mars 2006. Etter en ikke spesielt god førsteomgang hvor vi blant annet bommet på myntenheten i Venezuela, lå vi kun på andreplass. Så kom pausen hvor en hamburger på sedvanlig vis ble fortært. (for ytterligere informasjon: se www.gjemmesiden.net) Så kom andreomgangen. Det var oss mot 18 andre lag. Kunnskap mot kunnskap. Menn mot likesinnede.
Spørsmålene kom, og vi besvarte. Tyske feltmarskalker i Afrika under 2. verdenskrig. Henrik Ibsens mellomnavn. Slaget ved Little Big Horn. Slaget ved Wounded Knee. Kvinnelige norske gullmedaljevinnere i OL fra 1928 til 2006. Hvor mange ganger har OL vært arrangert i samme land samme år?

Til slutt gjensto det å levere inn, få sin sensur og vente på dom. Og så kom gratulasjonene. Kanskje tidenes beste omgang, gratis øl i baren, dvs cola for enkelte av oss, bitre tap for Forhåndsfavorittene, Bjarte Flem og Venter på Arnar, og ville jubelscener.

Så tok vi buss 20 hjem. Neste torsdag tar vi nye skalper. Vi har fått smaken på victori.

Større hjerter, merkbar kjærlighet

2006-02-24T14:16:00.000+01:00

Fredag ettermiddag. Jeg tok en rolig morgen grunnet det en må kalle en utidig og ubehagelig hodepine. Derefter jogga jeg til skolen, og har hatt nødvergetrening. Dvs trene på å slå, bli slått, sparke og bli sparka.

Det begynner å nærme seg to uker siden Bestefar døde. Fortsatt er det trist, men det er igrunn et godt tegn på hvor flott han var. Til helga er det Trysiltur med Filla-Hamarfolk, det blir fantastisk bra. Møter, masse tid i bakken, lite søvn og masse bra folk.

Forrige helg bar preg av dårlige idrettsprestasjoner. I turneringa i sørlandshallen røk vi ut i kvartfinalen, lenge før morroa begynte. Langrennsfolket i OL smurte lim under skia, og trodde det var kretsmesterskap de gikk, og ellers gikk det meste galt. Heldisvis redda Aamodt mye av æren.
Det var herlig å se Joachim, Ole Einar, Ingrid, Maria (gange 3), Lindis, Elisabeth, Tormod, Terje, Anne, Stine, SveinAtle, Line, Karoline, Siri, Martin +++ igjen! Dere er flotte folk. Dere er flotte. Dere er. Dere.

Den siste tida har jeg tenkt masse på det Betlehemmenigheten har som mål for denne våren: Større hjerter - merkbar kjærlighet. Jesus krever så utrolig lite av oss. Men Han spør: Si meg, hva har du gjort mot en av disse mine minste? Drømmen er å få lov å la det være synlig at vi tror på noe gjennom det vi gjør. Kanskje kan en sette seg som mål å gjøre én ting hver dag som betyr noe for noen. Det er ikke sånn superambisiøst. Men nettopp derfor skulle det kanskje la seg gjøre?
Jesus sa heldigvis ikke: Jeg var i fengsel, og dere satt meg fri. Nei. Han sa: Og dere besøkte meg. det skal så evig lite til. Så kanskje vi skal gjøre nettopp litt?

Større hjerter - merkbar kjærlighet. God helg.

Bestefar

2006-02-15T11:26:00.000+01:00

12. september 1914 ble Bestefar født. 13. ferbruar 2006 døde han. I mellomtida rakk han å sette preg på og forbedre utallige menneskers liv.

Da jeg hørte Bestefar var blitt enda dårligere, dro jeg søndag ettermiddag til sykehuset der han lå. Der fikk jeg tatt avskjed med min kjære Bestefar. Han både åpnet øynene og smilte mens jeg var der. Kl 12 mandag formiddag sovnet han rolig inn. Jeg fikk fort fri fra skolen, og fikk dratt ned og sett det legemet han forlot, og vært med Bestemor og søster. I går var det bisettelse, og tirsdag er det begravelse. Imens Bestefar sitter og smiler av oss fra Himmelen, får vi gråte fra oss her nede.

Bestefar kommer veldig høyt oppe på topp 1 lista mi over mine store helter og forbilder. Han var alltid interessert, morsom og til de grader vis. Noe av det siste han sa til Anne Kari, var å gjenta: "Jeg er sterk i troen, jeg er sterk i troen".
Bestefar er mitt aller største forbilde på å leve nært og avhengig av Gud. Så var det heller ikke overraskende at teksten han har bestemt for sin begravelse er hentet fra fortellingen om Såmannen. Og at sangene han valgte til bisettelsen i går var Kjærlighet fra Gud og Alltid freidig når jeg går. Sistnevnte avslutter slik:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Så får vi følge dette Bestefars siste ønske.

Med fred over Bestefars minne.

.. that saved a wreck like me..

2006-02-07T15:42:00.000+01:00

Forbrytelse og Straff

Eller, Brotsverk og Straff, som det het, siden min bror og jeg var på Den Norske Teater, hvor alt skjer på nynorsk. Med atterhald om endringar.

En russisk jusstudent mangler penger. Godt det er flere av oss. Mens mine skritt for å få tak i penger stort sett består i å måke snø for min kjære husvertinne, vaske rumper på Finsalsenteret eller å være avlaster for en gutt lenka til rullestol, dreper denne mannen sin pantelåner med ei øks. Hun var ingen spesielt hyggelig dame, og jusstudenten mente han kunne bruke hennes penger til å hjelpe fattige. Uheldigvis kommer hennes søster forbi, så han ser seg nødt til å halvere henne med øksen også. Pengene tar han med seg.

Så går tiden, uten at Raskolnikov klarer å legge hendelsen bak seg. Han hevder for seg selv at enkelte mennesker har rett til å ta liv for å kunne komme videre i livet og bidra med sine mesterevner, men klarer ikke å slå seg til ro likevel. Han er en drapsmann.

Han bruker mange av pengene sine til å hjelpe en familie seg trenger penger for å få gravlagt faren som blir drept i et trafikkuhell. Datteren i familien forsøker å vise Raskolnikov Gud. Raskolnikov lar seg etter hvert ødelegge av det han har gjort. En mann forsøker å ta på seg skylden for ham, men politiet lar seg ikke lure. Raskolnikov melder seg etter hvert for politiet, og dømmes til straffearbeid i Sibir.

Stykket avsluttes med at kvinnen han er blitt kjent med roper: ”Raskolnikov. En dag skal du finne Gud.”

Nåde.

De færreste av oss er drapsmenn. De færreste av oss har ei øks gjemt under madrassen. Men Gud plasserte ikke ”Du skal ikke drepe” som the one and only og første bud. Forbrytelse fører til straff. Å synde fører til avstand til Gud, for Gud tåler ikke synd.
Men så heldigvis. Jesus tålte synd. I noen heftige ettermiddagstimer en lang fredag mange århundrer før Columbus ble andre europeer til å gjenoppdage Amerika, tok Jesus all synd på seg. ”Min Gud, hvorfor har Du forlatt meg?”, måtte Han spørre, enda Han visste svaret: Gud tåler ikke synd. Men på grunn av, takket være, alt ettersom, Jesus, ser ikke Gud synd når Han ser deg. Han ser deg. Og Han leter etter deg. Fantastisk.
Det er dette som er nåde!

Og verden tørster etter nåde.

En spansk far satt inn en annonse i en spansk avis: "Paco, møt meg ved bryggen i morgen kl 11. Alt er tilgitt, - Pappa."
Dagen etter kl 11 møtte det opp 200 gutter ved navn Paco ved bryggen. Verden tørster etter nåde.

Så er det kanskje derfor en bestemt sang fremdeles lyder over hele verden, preger menneskeliv, roer forsamlinger, setter tårekanaler i bevegelser, løfter hender i været: "Amazing graze, how sweet the sound.."

Nåden stiger ned fra Himmelen. Og i møtet med nåden tier verden.

Med fred, Hansmagnus

Fra en født politimanns dagbok.

2006-02-04T13:32:00.000+01:00

OK. Noen ser ikke ironien i denne. Gå da inn i deg selv og spør: Fulgte jeg godt nok med i norsktimene på ungdomsskolen?
Neppe. Husker du ikke smått fantastiske "Fra en født forbryters dagbok"?

..

Men jeg gråt ikke da jeg ble født. Og bestefar er ei heller noen stokk. Heldigvis, for Bestefar er min største helt. Han er snart 92 år og morsommere enn de fleste som har sendetid på TV2 og NRK en fredagskveld.

Det er lørdag. Ikke noe bemerkelsesverdig ved det, det er jo lørdag sånn i gjennomsnitt hver 7. dag, iallefall nå for tida. (Det føles dog som om det er mye sjeldnere.) Jeg er på skolen, skriver om "Stressvaksinering, mental forberedelse og skarpe aksjoner". Spennende nok å skrive om på en torsdag formiddag, men ikke lørdag ettermiddagsunderholdning.

Men i kveld skal jeg på teater. Forbrytelse og Straff av Dostojevskij. Med min bror. Takket være to stykk gratisbiletter.

I går lærte jeg forresten at vi må begynne å tenke på menighet som et hjem, en familie, ikke en bedrift. En menighet er altså et hjem, ikke et bygg. Vi skal ha foreldre, ikke sjefer. Vi skal ha LIV, ikke aktiviteter. Vi skal kunne få lov å ville, ikke bare måtte. Fordi vi skal ha trivsel, ikke bare tilvekst.

Står det noen steder at Jesus løp etter folkemassene? Står det "Jesus stilte seg opp midt i byen for å samle flest mulig"? Nei. Jesus stilte seg opp på de mest øde steder. (Hadde jeg stått og snakka midt i en ørken eller i en båt ute på sjøen ville de færreste kommet og hørt på.) Likevel kom folkemassene. Vi må leve positive liv. Så syns Jesus gjennom det. Amen.

Folk som irriterer seg over navnet mitt: Greit. Delta er Norges beredsskapstropp, antiterrorpolitiet, Norges (forbedrede) utgave av SWAT. Og nei. Jeg kommer aldri med der. Men ikke gidd å klage over navnet likevel.

Helgen står for døren og banker snart. God helg.

Let's start with the very beginning..

2006-02-02T16:09:00.000+01:00

a very good place to start.
Jeg er en blogger. 02.02.2006. Det er 8 år siden Norges Cubling Forbund ble stiftet. Cato har bursdag i dag. Jeg har tatt mine første fingeravtrykk. Og jeg er blitt en blogger.

I går var nesten en like stor dag. Hamar Kommunestyre vedtok å bygge en ny stadion i Hamar, ærverdige, legendariske Briskeby skal bli Østlandets nye signalbygg. Med 10 200 tilskuere skal HamKam overta fotballtronen i Norge. Og det startet bra, HamKam vant 5 - 0 mot Kongsvinger den dag i går.
Og ikke minst: Mari og jeg var på West Side Story i går. Det var meget gøy. Og veldig bra. Kunne bare mannen som satt foran oss gredd håret så det ikke sto opp og ut og dekket sikten vår.

Nok for denne gang. Skole kaller. Nye gjerningsmenn skal møte sin skjebne.

Med fred, Hansmagnus.